Lev i nuet.

Jeg har tenkt en del i det siste. Tenkt på minnene. Fra da vi var små og uvitende om den store verden som lå i våre hender. Vi gledet oss til å bli store. men lite visste vi vell om alle valg og avgjørelser som kom oss i møte. -Og de raskere enn vi trodde. Store og små. 

Hvem savner vell ikke det å være barn? Ingen bekymringer. Ingen sorger. All frihet i verden. Nesten. Ihvertfall mer enn man kanskje tenker. Aldri kommer vi til å kunne føle den samme friheten. Aldri kan vi løpe rundt og drite i hva andre synes. Ikke på samme nivå som da vi var små. 


Alle minnene. Gode og vonde. Noen vil gjerne glemme. Men ikke jeg. Jeg vil huske. Tatovere dem i sjelen. Ingen kan se dem. Ingen andre enn meg. De vakreste tatoveringene sitter inne i deg selv. 


Alle valg kunne andre ta for oss. Nå er det annerledes. Nå står du selv ovnefor de viktisgte valgene i livet; skole, utdanning, venner. Du må finne deg selv. Du skal skille deg ut. Men ikke for mye. Du skal være unik, ha din egen stil. 



Det går fint sa de alltid. Nå er det du som må si det til deg selv. Du må reise deg. Stå på egne bein. Fortsette på livets lange vei. Drøm videre. Men ikke lev i drømmen. Lev i virkelighet. La dine drømmer bli virkeligheten. Du klarer det. 


 

Mye vi skal oppleve. Mye vi skal få. Mye vi skal miste. My vi skal finne. 



Carpe diem 

Bilder: tumblr og weheartit 

 


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits