et sort hull

hvor er motivasjoen? det er ikke mye igjen av videregående, men selvom må jeg tvinge meg selv opp. aldri har jeg hatt så lite motivasjon til å gjøre noe. fraværet blir bare større og større. og antall dager jeg tilbringer under dyna øker sammen med det. jeg blir skuffet over meg selv. skuffet over at jeg ikke klarer å gjøre det bedre. at alle andre kan komme seg så lett på skolen, mens jeg må kjempe. det er urettferdig. jeg har lyst til å gjøre det bra. og det alleraller siste jeg har lyst til er å måtte gå om igjen. det er mitt største mareritt. jeg skal klare det. det er mye å glede seg til. mange lyspunkter. tankene er mørke, og tunge. jeg har altfor mange tanker. tenker altfor mye, og sier for lite. jeg prøver å finne ting jeg kan gjøre for at hverdagene skal bli lettere, men det krever at jeg reiser meg opp og yter noe. det er det som er vanskelig. jeg har lyst, men får det ikke til. jeg ser ingen gleder lenger. alt krever mer av meg enn det jeg får tilbake for det. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits